Det er nytt år og tid til refleksjon over året som har gått og kanskje har noen forsetter som vi ønsker å følge eller gjøre annerledes.
De fleste av oss tilbringer 7-8 timer eller mer hver dag på jobb. Hvor fornøyd er jeg med jobben min? Gjør jeg virkelig mitt beste i jobben? Bruker jeg mine evner og ressurser, er jeg fornøyd? Hvis jeg ønsker å bli en bedre leder, hva bør jeg da fokusere på? Hva må jeg gjøre med meg selv for å bli en mer konstruktiv medarbeider i forhold til endringer på jobben? Tar jeg tak i egen atferd som bringer meg nærme målet og drømmene mine?
Utfordringen er at de fleste av oss tenker på disse tingene, men tar oss ikke tid til å gå mer inn i hva som må til for å få til endring. Å sette av tid til å sette livet i perspektiv kan være nyttig hvis du ønsker endring.
Hvis du er en person som stiller krav til deg selv om egenutvikling, kan dette være et avgjørende tidspunkt. Hvis du fortsetter med samme motivasjon, holdning, innstilling og rutiner som i dag – hvor er du da om ett år eller fem år?
Hvis du arbeider som leder og synes dagene er hektiske med mange spørsmål, oppgaver og avbrytelser, som medfører at planleggingsarbeid blir gjort når medarbeiderne har gått hjem og du er ganske sliten! Kanskje du som leder må trene på sette grenser og ta vare på deg selv?
Som medarbeider kunne du tenke deg nye utfordringer i jobben, men er noe usikker på om du vil mestre dette og at det blir for krevende eller utrygt? Eller skal du vente til du blir nødt til å gjøre andre oppgaver som del av omstilling eller omorganisering?
Dette er selvfølgelig å sette ting litt på spissen. Hvis du skal klare å endre på vanene dine, må dine følelser aktiveres. Det holder ikke med å ønske endring.
Å sette livet i perspektiv bidrar ofte til å klargjøre hvilke verdier som er viktig for deg og i tillegg blir egne behov tydeligere. Alle mennesker har behov av psykologisk karakter: Sosiale relasjoner, variasjon, trygghet, å bety noe, å gi til de rundt deg, vekst og utvikling. Når du har tenkt over og gjerne skrevet ned dine viktigste verdier og behov, vil det være et godt grunnlag for utforming av gode mål.
Hvis det skal ha noen hensikt å utarbeide et mål, er det viktig at målet er motiverende. Målet skal skape godfølelse hos deg når du tenker på det, en tilstand. Et godt mål skal gjøre det enkelt å ta flere riktige valg i hverdagen som medfører justeringer av dine handlinger og holde fast ved målet. En måte å definere mål på er å spørre seg selv om når du sist var i flytsonen, på ditt beste og opplevde at tiden opphørte? Var det en situasjon du mestret og hva mestret du på jobb?
Et god mål kjennetegnes ved at det gir utfordringer som må løses underveis. Hvis du mestrer disse arbeidsutfordringene vil de i seg selv være små seire som vil være motiverende.. Hvis du forventer at reisen til målet skal bli enkelt, har du satt deg et alt for enket mål. Mål bør være krevende, tøffe, helst konkrete og realistiske, først da kan du være stolt av å nå ditt mål.
I hverdagen vil du stå overfor små valg fra vi våkner til vi skal legge oss. Skal jeg stå opp med en gang og komme meg tidligere på jobb, eller skal jeg ligge litt til? Skal jeg forberede ekstra til et viktig møte på tur til jobb, eller skal jeg bare stirre tomt ut av vinduet og la tankene vandre?
Se for deg at du er sliten etter en dag på jobben og spør deg selv: Hvorfor avtalte jeg med min leder at jeg skulle ta nye og utfordrende oppgaver, jeg blir jo utslitt av dette. Eller du kan tenke at du allerede nådd et delmål, mestret flere nye arbeidsoppgaver og kan være fornøyd med deg selv og kjenne på godfølelsen. Godfølelsen i denne sammenheng kommer ofte som følge av viljestyrke, målrettet handling og mestring, ikke av tilfeldigheter. Dette er mental trening i praksis.
Hva vi sier til oss selv og hvordan vi snakker positivt til oss selv, har stor betydning. Vår indre positive stemme er avgjørende, for å gjøre de riktig og smarte valgene i hverdagen som er ”trinnene på trappen til målet”. Så vær forberedt på at det går bra. Hva kan hindre deg, jo alle har også en kritisk stemme som sier at målet er urealistisk og alt for krevende. Ta stilling til om du skal bry deg om disse tankene og om hvor mye du tror på dem, og sorter de gjerne. I ditt arbeid med å skrive ned mål, kan det være lurt å også skrive ned alle ”innvendinger” og kritiske tanker slik at de i mindre grad får makt over deg når du skal fokusere på å nå ditt mål.
Det kan også være lurt å fortelle sine arbeidskolleger, familie og venner om ditt mål, de kan støtte og oppmuntre deg underveis. Tilbakemelding fra andre har stor betydning når man arbeider med seg selv. Ved å fortelle ditt mål til andre, vil du trolig også øke din forpliktelse til å gjennomføre målet. Derfor er det viktig å bruke god til å reflektere over ønsket mål og planlegge hva som skal til for å lykkes. Appen Mindfit kan være et enkelt og god hjelpemiddel, hvor du skriver inn mål og registrer fremgang og godfølelser. Jeg anbefaler ledere og medarbeidere som jobber med egenutvikling å bruke denne.
Denne artikkelen har hentet inspirasjon fra boka ”Bli best mental trening” av Erik Bertrand Larssen.
Jeg ønsker deg lykke til med egenutviklingen!